Retur

Siden oppstart av NOAS veiledningstjeneste i september 2015 har vi hatt 3159 samtaler med 1319 personer. Det er bare siden slutten av 2021 NOAS har hatt finansiering fra UDI for helårsarbeid, resten har vært på kortere oppdragsperioder.

Veiledningstjenesten / Assistert retur:

NOAS har gjennom mange år erfart at behovet for veiledning er avgjørende for asylsøkere, særlig for dem som har fått endelig avslag på sine søknader. Mange asylsøkere som får avslag forstår ikke hvorfor, noe som skaper usikkerhet om deres rettigheter og veien videre. Denne mangelen på forståelse kan hindre dem i å ta informerte valg om hva de skal gjøre etter avslaget, inkludert assistert retur.

Assistert retur, tidligere kjent som frivillig retur, anses som både en mer kostnadseffektiv og verdig løsning enn tvangsretur. Ved å tilby asylsøkere grundig veiledning om forvaltningens beslutning kan man bidra til at flere ser på assistert retur som et realistisk alternativ. For å oppnå dette kreves en målrettet innsats der uavhengig veiledning gjøres tilgjengelig, både for dem som bor på asylmottak og utenfor.

NOAS har et veiledningsprosjekt i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) for personer uten lovlig opphold som bor utenfor mottak. I tillegg ser vi et udekket behov blant dem som bor på mottak. Informasjonen som mottaksansatte og advokater gir er ofte utilstrekkelig, og oppfølgingen etter avslag er gjerne begrenset.

Mange kvier seg for å kontakte myndighetene direkte, men har større tillit til sivilsamfunnsorganisasjoner som NOAS. Dette understreker viktigheten av at UDI åpner for uavhengige aktører som kan tilby veiledning også til asylsøkere i mottak som et supplement til informasjonen fra myndighetene. Dette vil sikre bedre forståelse for avslagsvedtakene og øke sjansen for at flere velger assistert retur.

I tillegg er det avgjørende at veiledningen tar hensyn til språklig forståelse, kulturell kompetanse og innpass i diaspora-miljøer. Asylsøkere kommer fra ulike kulturelle bakgrunner, og det er viktig at rådgivere kjenner disse forskjellene for å kunne bygge tillit og gi målrettet veiledning. NOAS tilbyr derfor veiledning på flere språk og bruker tolker ved behov for å sikre at informasjonen formidles på en måte som er forståelig for asylsøkerne.

Kulturell kompetanse hos rådgiverne bidrar også til en bedre forståelse av asylsøkernes situasjon, og til at informasjonen presenteres på en måte som tar hensyn til deres individuelle erfaringer. I tillegg spiller diasporamiljøer ofte en viktig rolle i å støtte personer som har fått avslag. Samarbeid med disse miljøene kan bidra til å spre informasjon og veiledning mer effektivt, og gjøre det lettere for asylsøkere med avslag å ta informerte valg.

Samlet sett viser NOAS’ erfaringer at kunnskap om asylrett, språklig og kulturell tilpasning, er avgjørende for å sikre at asylsøkere får den veiledningen de trenger for å vurdere assistert retur som et verdig og realistisk alternativ. Dette kan bidra til en mer human og effektiv håndtering av returprosesser.

Returstøtten bør økes

Det generelle økonomiske tilskuddet for å etablere seg på nytt i hjemlandet er 15 000 kr. per person dersom man søker om støtte før utreisefristen. Søker man etter utreisefristen, gis kun 5 000 kr. Returstøtten har blitt redusert de siste årene.

NOAS’ erfaring er at nivået på returstøtten ikke motiverer til retur. 5 000 kr. er et svært lite bidrag til reetablering i hjemlandet.

En bærekraftig retur der personer kan forsørge seg selv ved reetablering i hjemlandet, er bedre for den enkelte. Det er også ressurssparende for staten, sammenlignet med langvarig ulovlig opphold i Norge eller dyre tvangsreturer med bruk av politi.

I 2025 venter man fortsatt på at regjeringen skal styrke returstøtten, i samsvar med løftet om å ‘styrke ordningen med returstøtte’, slik det kommer frem under punktet ‘Innvandring og integrering: En rettferdig innvandringspolitikk’ i Hurdalsplattformen.

Skarp kritikk mot Trandum utlendingsinternat

I et brev fra Sivilombudet til Justis- og beredskapsdepartementet i mai 2021 refereres det til «alvorlige og vedvarende bekymringer om manglende ivaretakelse av menneskerettighetene ved utlendingsinternatet», og det konstateres at «flere sider ved forholdene og måten utlendingsinternatet drives på, fortsatt gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling». I brevet tas det opp visitasjonspraksis, bevegelsesfrihet på internatet (herunder innlåsingspraksis), kontakt med omverden (herunder tilgang til mobiltelefon og begrenset telefontid), helsetilbudet og isolasjon av sårbare internerte. Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet – som fører tilsyn med driften av utlendingsinternatet og behandlingen av de internerte som oppholder seg der – uttrykte i 2022 «skepsis til politiets evne til å drifte utlendingsinternatet.»

Staten ble også dømt for menneskerettsbrudd på utlendingsinternatet i en dom fra Borgarting lagmannsrett avsagt i oktober 2023. Dommen er nå rettskraftig, ettersom statens anke ble avvist av Høyesteretts ankeutvalg i august 2024. Lagmannsretten konkluderte at de rutinemessige kroppsvisiteringene krenket forbudet mot umenneskelig behandling og at omfanget av den rutinemessige innlåsingen var i strid med retten til privatliv. NOAS har inngitt et skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser til Borgarting lagmannsrett i denne saken. Et slikt brev ble også inngitt av Sivilombudet.

Til tross for gjentatt kritikk har det ikke skjedd tilstrekkelige forbedringer de siste årene. Tilsynsrådet skrev i sin årsrapport for 2024 at de «ser med alvor på at nødvendige endringer uteblir». Tilsynsrådet uttaler også at «(d)et er nødvendig at praksis korrigeres for å unngå at flere blir utsatt for menneskerettskrenkelser ved internatet.»

Tilsynsrådet viser også til praksisen med tvungen fremstilling for utenlandske delegasjonsbesøk og at «etiopiske myndigheter har hatt avhørslignende møter med internerte på Trandum». Disse fremstillingene gjennomføres uten at den internertes advokat, representant fra norsk politi eller tolk er til stede. NOAS er svært kritisk til denne praksisen. Tilsynsrådet anbefaler at delegasjonsbesøkene opphører og skriver følgende:

«Tilsynsrådet anser praksisen som problematisk og ulovlig. Det er uheldig at utlendingsmyndighetene uten tilstrekkelig hjemmel har etablert en praksis hvor de internertes rettssikkerhet er helt fraværende i kontakten med utenlandske myndigheter. Det vises også til at saksbehandlingsinstruksen, og uttransportinstruksen, se særlig punkt 3.3, gjør det klart at det ikke skal opplyses fra norsk politi at utlendingen har søkt beskyttelse i Norge. Det er imidlertid vanskelig å se, slik disse samtalene skjer i dag uten norske myndigheter, tolk eller advokat til stede, at de internerte er gitt et reelt vern mot at det forekommer. Den aktuelle praksisen innebærer at mennesker på flukt under norsk frihetsberøvelse risikerer å bli satt i mer eller mindre direkte kontakt med det regimet de flyktet fra.

Delegasjonsbesøkene kan derfor også utfordre vernet mot non refoulement-prinsippet selv om utfallet hos norske myndigheter har blitt at de internerte har fått avslag på asylsøknaden.»

NOAS mener tvungen fremstilling for utenlandske delegasjoner må lovreguleres på lik linje med øvrige tvangsmidler som benyttes av politiet.

Uavhengig helsetjeneste

Organiseringen og kvaliteten på helsetilbudet er blant de forholdene på Trandum som har blitt kritisert i flere år. Tidligere har Politiets utlendingsenhet sørget for helsetilbudet ved utlendingsinternatet gjennom avtale med en privat tilbyder, men i forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett for 2022, ble Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om at helsetjenesten på Trandum skal legges under den offentlige helsetjenesten og at overføringen skulle skje senest 1. juli 2023.

Den nye ordningen, som innebærer at Ullensaker kommune har ansvaret for helsetilbudet, trådte i kraft 1. januar 2025.

Tvangsretur av etiopiske asylsøkere

Våren 2024 ble flere etiopiske asylsøkere med endelig avslag pågrepet og internert på Trandum av Politiets utlendingsenhet (PU). Dette skjedde i etterkant av klima- og miljøministerens statsbesøk i Etiopia, hvor det ble inngått avtaler til en verdi av nærmere 1 milliard kroner.

I strid med UNHCRs anbefalinger

De etiopiske asylsøkerne hadde oppholdt seg i Norge i over ti år, og enkelte i mer enn 20 år. Deres politiske aktivitet både fra hjemlandet, men også over tid i eksil i Norge kan ha gitt dem et reelt behov for beskyttelse.

NOAS uttrykte også bekymring for at noen av disse personene kom fra områder i Etiopia med pågående væpnet konflikt, noe som kunne gi dem rett til internasjonal beskyttelse. NOAS påpekte at UNHCRs anbefalinger fra 2022 frarådet internflukt i Etiopia, og mente at en eventuell retur av disse personene kunne være i strid med disse anbefalingene.

NOAS Domstolsprosjekt har valgt ut enkelte saker for rettslig prøvning og har foreløpig én rettskraftig avgjørelse hvor vedkommende vant frem i retten og deretter ble innvilget flyktningstatus av Utlendingsnemnda.

Sterke menneskelige hensyn

Mange av de pågrepne etiopierne har bodd lenge i Norge og godt integrerte i lokalsamfunnene rundt om i landet. NOAS gikk våren 2025 ut med krav om at ingen skulle returneres før de ble gitt en ny, grundig individuell vurdering av beskyttelsesbehov i tråd med anbefalingene fra FN (UNHCR) og at sakene som berørte barn skulle stilles i bero med henvisning til regelverksendringer. NOAS ba videre om at personenes tilknytning til Norge gjennom mange år måtte tillegges vekt, dette med henvisning til utlendingslovens formulering om sterke menneskelige hensyn.

NOAS bestrider ikke behovet for gode returprosedyrer for asylsøkere som har fått avslag og ikke har lovlig opphold i Norge, og erkjenner at en effektiv retur er viktig for et velfungerende asylsystem. Samtidig mener vi at det blant sakene knyttet til Etiopia handler om unntak der NOAS mener det bør finnes alternative løsninger, særlig for de som har oppholdt seg i Norge i mer enn ti år.

Barn i Norge ble rammet

Blant de pågrepne var det også foreldre med barn som bodde i Norge. Dette gikk imot anbefalingene fra Baumann-utvalget, som foreslo alternative reaksjoner fremfor utvisning. Retur av foreldrene var i strid med budsjettavtalen for 2024 mellom regjeringen og SV som omhandlet implementering av alternative reaksjoner i stedet for utvisning for denne gruppen. En slik retur ville ha medført en brå og brutal familiesplittelse, hvor barna, som ikke hadde andre enn den norske stat til å beskytte sine grunnleggende rettigheter, ville bli hardest rammet.

Kun en midlertidig stans i tvangsreturer

NOAS mobiliserte støtte fra flere hold, inkludert 13 tidligere statsråder som uttrykte at de etiopiske asylsøkerne ikke burde tvangsreturneres. Innen mai 2024 var kun én av de 17 etiopierne som PU hadde internert på Trandum, blitt forsøkt tvangsreturnert til Etiopia. Da denne kvinnen ankom Addis Abeba i april, ble hun nektet innreise og måtte returnere til Norge, hvor hun deretter ble løslatt fra politiinternatet.

Av de 17 etiopierne ble 16 løslatt fra Trandum med pålegg om meldeplikt til politiet. I ettertid ble flere av dem tvangsreturnert etter nye aksjoner fra PU.

Det er fortsatt stor bekymring over deres situasjon etter tvangsreturene til Etiopia, hvor noen er fengslet og andre har måttet flykte på ny.